Sååååå moro!

Her er en aktivitet som er veldig populær for tiden.

Grøtfrisyre

Slik ser vi ut etter å ha inntatt kveldsgrøten. Linnea øverst, Sara nederst.




På slutten av måltidet hender det at grøten kommer ut igjen som en fin spray som legger seg utover kjøkkenet i en jevnt, tynt lag. Slik at mamma skal ha litt å finne på etter at vi har lagt oss. *tenker på alt vi*

Sara benyttet sjansen til å style sveisen litt mot slutten av måltidet.
Hvis dere syntes bildene er litt tåkete er det fordi vi tok på kameralinsen med grøtfingre. Kameralinser er det vi syntes er tredje mest spennende etter mobiltelefoner og fjernkontroller.

Controlfreak?

Om denne sterke kjærligheten til fjernkontroller er et tegn på at vi har fått to kontrollfreaker i huset, vites foreløpig ikke. Her er Sara avbildet i fri utfoldelse med fjernkontrollen til tven.

Linnea løvtygger

Som de fleste vet, bor vi i et hus i skogen. Utenfor huset er det for tiden masse løv som har falt av trærne. En del av disse fester seg under skoene våre og blir med inn i huset. Linnea har begynt og vise stor interesse for disse små, tørre minnene fra en grønn sommer. I starten nøyde hun seg med å studere dem inngående, men etterhvert måtte hun også smake. Og det falt tydeligvis i smak, for rett som det er sitter hun der med noe i munnen, da har hun klart å oppdrive et blad (selv om vi gjør alt vi kan for å holde løvkonsentrasjonen i gangen under deteksjonsgrensen) og skal sjekke om det smaker like godt som det forrige. Noen ganger gjør de ikke det og de forlates halvspiste der hun måtte finne det for godt. Siden vi har begynt å fjerne løv når vi ser dem, har hun skjønt at når hun finnet et, må hun ta vare på det til senere, slik at det ikke er borte når hun får lyst på det. Løv i ermet er blitt en god strategi. Når suget etter bladmateriale melder seg, drar hun fram det tidligere gjemte løvet og gomler i vei. Dette er forklaringen på at halvspiste blad har begynt og dukke opp på steder vi normalt ikke finner blad hjemme. Mulig hun har utviklet en evne til å nyttiggjøre seg energien lagret i cellulose (litt sånn som drøvtyggere) for bøker er også noe det flittig tygges på.

Brødskive? *namnam*

Jentene har ved flere anledninger fått smake noen ørsmå biter med brød i det siste. Idag tenkte jeg det kanskje var på tide å introdusere den første brødskiven. En tynn brødskive ble smurt på med leverpostei og skorpen ble skjært vekk. De ville ikke ha store bitene av gangen, bittesmå smuler med bittelitt pålegg på ble iherdig sugd i stykker og deretter svelget. Noen ganger glemte de dette med svelginga og sugde og sugde, ansiktet fikk et mer og mer fortvilet uttrykk, munnen ble jo ikke tom! Rett før desperasjonen tok dem, kom de på det. Svelge, ja! Så var problemet løst og noen sekunder senere var de klare for ny bit. Linnea ble riktig vågal på slutten og prøvde seg på større biter, hun skjønte vel at om vi skulle komme oss igjennom den brødskiva før det var tid for middag, nyttet det ikke med de der mikrosmulene mamma serverte.


Rakk ikke ta bilde av seansen, her er istedet et der de prøver å steke seg en grandis. Linnea skal finne frem stekebrett, Sara har det overordnede oppsynet med innstilling av grader og den slags.

Sovende mamma?

Bildet illustrerer godt følelsen jeg fikk da det kom fram i mediene at mange tåteflasker inneholder BPA. Jeg som trodde jeg hadde gjort et godt valg av flasker, de virket godt testet og skulle tilsynelatende være så bra på alle måter. Jeg hadde tydeligvis sovet i timen. Canada og Danmark har forbudt stoffet for lengst i tåteflasker, USA jobber med saken. EU og Norge satt på gjerdet og ventet på Godot, eller hva vet jeg. Til apotekene og butikkene selv tok affære og fjernet alle smokker og tåteflasker med utysket fra hyllene. BPA står på EUs liste over mulige hormonhermere og er muligens også kreftfremkallende. Små barns fordøyelsessystem er ikke fullt utviklet noe som fører til at det tar TRE ganger lengre tid for dem å skille ut BPA enn det tar for voksne. Det som provoserer meg aller mest er at Philips Avent solgte parallellt flasker med og uten BPA. De uten er selvfølgelig dyrere. Altså er man prisgitt observante foreldre. Jeg har trålet ganske mange babybutikker det siste året og kan ikke si jeg har lagt merke til disse flaskene som er merket med 0 % BPA før for et par uker siden. Ikke står de i Aventkatalogen heller. Har ikke noe problemer med at de først brukte det før man visste at det var skadelig. Det er jo bare sånn verden går fremover, ny kunnskap erstatter gammel. Tviler på at de gamle romerne hadde bygd vannrørene sine av bly om de visste det var giftig. Hva tror egentlig Philips om oss foreldre? At for å spare 20 kr er vi villige til å utsette barna våre for slike miljøgifter? Det er i såfall en undervurdering! Jeg har kastet alle Aventflaskene og smokkene og kjøpt nye uten BPA, dessverre også i Avent, siden jeg har alle deler i samme systemet og disse kan brukes om hverandre i brystpumpe, sterilisator, div kopper og beger. Idag leste jeg et sted at det ikke er sikkert at flaskene som er merket 0 % BPA er helt fri for giften. Great, sier jeg bare!

Lurte foreldre

Her om dagen var mamma travelt opptatt med noe på kjøkkenet, mens pappa så fotballkamp i stua. Mamma trodde pappa passa oss og motsatt. Da så vi vårt snitt. Stille som mus lurte vi oss ut i gangen. Hadde noen oppdaget oss? Nei, de var fortsatt opptatt med sitt. Vi snek oss videre, med et mål i sikte. Et sted vi aldri får lov å være av mamma og pappa. Et sted som er altfor spennende til å ikke prøve og utforske. Det var nå det gjaldt, endelig hadde vi sjansen, man vet jo aldri om en slik sjanse vil by seg igjen på flere dager. Vi var på vei mot dusjen. Og vi nådde målet og fikk tid til å virkelig utforsket fenomenet. Vi rakk å bli ordentlig våte av vannet på gulvet før vi hørte at de hadde begynt å snakke sammen der ute og løpe fra rom til rom. Egentlig var det greit å bli oppdaget da, vi hadde fått utforsket en del, og det er begrenset hvor lenge det er behagelig med våt bukse. Men det glemmer vi nok fort, kommer en ny sjanse for å dra på oppdagelsesferd alene, kommer vi nok til å gripe den fortere enn svint.